Middag hos Alex

Glass klirrer, stemmer veves lett, et vanlig liv, spilt ut med veløvd flid. Diskusjonens strøm, tidsriktig og tom, en maskerade uten sår.

Folk er folk, og smil er smil, en kamp om ord, i dyp stillhet. Jeg ser motivet bak blikket ditt, hver funksjonell bevegelse. Sinnets lokk, tungt senket. Vi råtner, langsomt, mens vinen kretser rundt.